Dette lesarbrevet sto på trykk i Bergensavisen lørdag 20. juni
Dette lesarbrevet sto på trykk i Nordlys måndag 6. juli
Når det stundar mot stortingsval til hausten, er det på sin plass med nokre refleksjonar kring potensielle resultat og konstellasjonar. Dagens raudgrøne fleirtalsregjering gjer det bra på målingane for tida, mellom anna takka vera solid manøvrering gjennom finanskrisa og kraftig satsing på fellesskap og velferd. Høgresida er prega av eit kaos som verkar å kvalifisera meir til polsk riksdag enn til det norske storting. Bedehusfolket og marknadsekstremistane vil rota med ekteskapslova, medan deira potensielle åndsfrendar i Venstre og Høgre nektar plent. KrF seier nei til Jens og nei til Jensen, medan Venstre-regent Sponheim føretrekkjer Jens framfor Siv. Erna trivs best i öppna landskap, og held alle luker opne, trass i at ho styrer eit søkkande skip. I den tida me lever i fins det per i dag ingen garantistar for stabil styring på borgarleg side av politikken.
Me har ei verdsomspennande finanskrise med utspring i marknadsparadiset USA. I eit land der regulering tradisjonelt sett er eit bannord, må no staten gripa kraftig inn for å prøva å avgrensa verknadane av krisa som allereie har velta utallige bedrifter og arbeidsplassar. Den mest sannsynlege statsministerkandidaten på borgarleg side heiter Siv Jensen (FrP), og ho lova oss i Finansavisen i februar at med FrP i regjering blir det marknadstenking på alle nivå. ”La dei få prøva seg”, seier folk om desse høgrepopulistane. Det er ei svært farleg haldning. Altfor mykje kan rivast ned og øydeleggjast til at marknadsekstremistane i Framstegspartiet bør få prøva seg. Det er viktigare at alle våre eldre får ein verdig alderdom i trygge omgjevnadar, enn at det skal vera privatisering over heile linja, noko som berre gagnar dei få. Det er viktigare at staten prioriterar å sikra ei god utdanning for alle uansett kva foreldra har i inntekt, enn at private alternativ skal tappa statskassa for ressursar som burde vore brukt på fellesskapet. Framstegspartiet vil bidra til at vårt varme, inkluderande og produktive samfunn, går i retning av eit kaldt og inhumant samfunn basert på at ein kvar skal vera si eiga lukkes smed – slik det også heiter ordrett i FrPs valkampsong.
I Noreg i dag har me eit næringsliv som forholda tatt i betraktning går svært godt, og eit trygt, fellesskapsorientert samfunn der målet er at alle menneske skal ha like muligheiter til å utvikla sine liv slik ein ynskjer, uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Framleis har ein mange og store utfordringar, men det er etter mi meining statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og hans mannskap som best kan løysa desse i tråd med vår historiske tradisjon om å ta vare på kvarandre og bygga eit samfunn tufta på samhald, utvikling og solidaritet. Det handlar om å byggja vidare på vårt velferdssamfunn, framfor å erstatta det med ein velferdsmarknad. Det handlar om at Jens Stoltenberg skal leia landet vidare med stabil og offensiv styring, framfor at Siv Jensen skal vera regjeringssjef og styra landet i grøfta.
"Noreg er ikkje eit Legoland der ein kan eksperimentera på impuls.Noreg er ikkje eit Legoland der ein kan eksperimentera på impuls. Me er ein stolt nasjon med lange tradisjonar for fellesskap og framtidsretta utvikling. Ei røyst til Høgre eller FrP vil kunne bidra til at me får den mest fundamentalt inkompetente regjeringa her til lands gjennom alle tider. Ei Frp/Høgre-regjering forankra langt ut på høgrefløya, vil stå i sterk kontrast til den politikken og styringa me er vande med her til lands. Om du røystar på Arbeidarpartiet, er det ei røyst til Jens Stoltenberg som statsminister, og fire nye år med meir fellesskap, meir velferd og meir solidaritet. Jens vil gje deg tryggleik, Siv vil gje deg meir marknad. Valet er ditt.

1 kommentarer:
Riktig Tore!
I den situasjonen verda er i no må folk få auga opp for at me ikkje treng eksperiment, men fast styring
Legg inn en kommentar